Hva er en by?
Det er interessant å lese lokalaviser. Her om dagen kunne jeg bla opp i det lokale sladder- og nyhetsmagasinet og bli informert om at Brumunddal i Ringsaker kommune har fått bystatus. For de som har vært i Brumunddal vet at Brumunddal ikke er en by. Stedet er fjernt fra byidéen og inneholder ingenting som i min villeste fantasi kan tilnærmes by. Brumunddal er på landet. Akkurat på samme måte som at Elverum ligger helt i grenseland til tross for at bystatusen i år er 14 år. Så hva ser man for seg i begrepet ‘by’? Vel, Staten mener at en by bør ha en god del innbyggere som er samlet i et forholdsvis tettbebygd område. At stedet har en god del spisesteder, kaféer og kulturarenaer er også en del av bildet av en by. Stedet bør også stille minstekrav til en god del butikker og servicebedrifter, og bør gjerne også være en gjennomfartsåre videre til et annet tettsted eller by. Men nå har da altså Brumunddal blitt by. Den har rundt 8900 innbyggere mot for Elverums knappe 13 500 i selve ‘bykjernen’. Når Elverum ikke når opp til bystatus i mitt eget hode skyldes det en forestilling om at en by er noe stort. Det er et sted hvor du kan gjemme deg bort, gå deg vill i og oppleve nye og andre ting som du ikke kan i distriktene; konklusjon: byer skal skille seg klart fra landet.
Og det er her jeg må spørre om hvorfor Brumunddal har blitt by (og Elverum også forsåvidt). Brumunddal har et sentrum du gjør deg ferdig med på 12 minutter, hvis du er treig. Butikkene, bortsett fra Parkgården (det lokale ‘kjøpesenteret’), minner om (og er stort sett helt kliss like) butikker jeg vokste opp ved på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet i en liten landlig bygd kalt Løten. Og det er faktisk ikke noe mer magisk og moderne ved Brumunddal. Det er som å være tilbake, ellere rettere sagt; det er som at man aldri forlot traktoren og kyra og høygaflene og hjemmebrenten. Og det er faktisk det som er faktum; Brumunddal er ingen by! Det eneste som har vært nevnt i debatten om bystatus i forbindelse med Brumunddal er polutsalg; lovlig sprit til folket! Så er det virkelig det byene har blitt redusert til?
Det som er så forferdelig synd med Brumunddals bystatus er at man fjerner det romantiserte bildet om landet mot for en tanke om urbanisering, og enda tristere: selvbedraget om at urbaniseringen vil hjelpe Brumunddal på sikt. Selv om Brumunddal får polutsalg blir ikke Brumunddal et mer attraktivt sted å bo. Det er svært tvilsomt at flere vil etablere seg i byen fremfor tettstedet Brumunddal. Og dette er fordi Brumunddal er og blir en pitstop mellom Hamar og Lillehammer, hvis det nå skulle være absolutt nødvendig med en dopause på en 45 minutters biltur. Med retorikken om polutsalg ved bystatus må også dette være fullstendig feilslått. Løten, tettstedet med knappe 8000 innbyggere, huser sin egen lille Brustad-bu og kan skilte med alkohol i flere varianter enn fra dunken i kjelleren, men dette hjelper ikke Løten i forhold til innflyttere. Folk kan ikke flytte hit og dit på grunn av en bystatus, et polutsalg eller et kortsiktig bypatriotisk løft. Folk må flytte på bakgrunn av arbeidsplasser, etterspørsel av ressurser og et godt nærmiljø. Dette er ikke ting som endrer seg med et stykke papir og nytt kommunenummer.
Selvfølgelig er ikke dette i seg selv noe å bråke med. Brumunddal er og blir hva man har gjort det til, det er bare så synd at man ser en utvanning av en status gitt av skiller mellom steder. Om Brumunddal blir by vil ikke dette endre Brumunddals definisjonsmakt mot de landlige omgivelser, denne vil alltid opprettholdes. Og Hamar og Lillehammer vil alltid være byer av en fullstendig annen proporsjon enn hva Brumunddal og Elverum noen gang kommer til å bli, på samme vis som at Hamar og Lillehammer aldri vil bli Oslo, Trondheim eller Bergen. Slik jeg ser det er dette et nytteløst eksempel på papirskyving og et håp om at man kan endre lokalsamfunnet ved et pennedrag. Det oppsiktsvekkende er at mange steder motsatte seg idéen om kommunesammenslåinger for å redusere administrasjonsutgifter slik at distriktene fikk frigjort flere midler til lokalpolitiske saker. Men bystatus skal man ha. Hvorfor er dette så mye mer gildt enn sterkere lokaløkonomi og mulighet for frigjøring av ressurser? Logikken ser ut til å være fullstendig fraværende i de urbankåte distriktene.
Lignende artikler:
- Oppdateringer på tidligere poster Etter at en generøs mormor har supplert vår husstand med...
- Den onde sirkel I ethvert miljø man oppsøker vil man mest sannsynligvis finne...
