Polytropical

Jeg får ofte dette spørsmålet og lurer av og til på hvorfor det blir stilt til tross for at det er en fiffig ’ice breaker’ når man møter nye mennesker. Valg av livsstil er jo ikke noe som blir nedtonet i dagens samfunn, og hvor fast food-kjeder som serverer kjøtt til en billig penge popper opp på hvert gatehjørnet, er det kanskje ikke rart at mange velger å benytte kosthold som en avgrensning for både seg selv og til andre.  I de fleste tilfeller er det snakk om individuelle valg, i enkelte skyldes det implisitt gruppepress, for noen er det religiøst og for andre økologisk, eller kanskje på grunn av politisk overbevisning eller andre helt pragmatiske aspekter. I denne artikkelen ønsker jeg å fokusere på de rent ernæringsmessige prinsippene kombinert opp i mot en teologisk forklaringsmodell, men også trekke inn kritikk mot nettopp veganisme i det vestlige samfunn. Jeg vil også komme inn på aspekter ved rasjonalitet og irrasjonalitet, altså vil det dreie seg om et teologisk-filosofisk perspektiv, som jeg for øvrig håper ikke blir altfor abstrakt eller uforståelig.

Mange sier at det er umulig for dem å gå over til å spise utelukkende ikke-animalske produkter fordi kjøtt er så godt. En forholdsvis innsiktsfull forklaring, men det kan ligge andre ting bak. Ved å kun spise frukt og grønnsaker reduserer man antallet matvarer som tilfører kroppen diverse fettsyrer, vitaminer og et godt grunnlag for proteiner. I et kaldt land som Norge kan animalsk fett være en stor fordel for oppbygging av et tykt fettlag mot kaldere årstider. Men med postmoderniseringen og teknologiens vidundere har vi ikke lenger behov for dette kostholdet på tross av det pre-moderne fysiologiske aspektet. Med varme klær trenger vi ikke et fullt så tykt fettlag. Paradokset her kan jo være at tykke klær også kommer av et endret kosthold og dekker behovet for det tynne menneskeidealet.  Men tilbake til hva som kan ligge bak menneskets motivasjoner for ikke å fjerne animalske produkter fra kostholdet. Matvareindustrien har gjort kjøtt til en masseproduksjonsvare, det er ikke lenger slik at vårt kjøttbehov dekkes av vilt som er skutt i skogen eller på fjellet. Fisken vi spiser er likeledes ikke nødvendigvis fra det grenseløse havet, men fra oppdrettsanlegg. Eggene man nyter hver morgen kommer ikke fra vanlige høner fordi det er unaturlig for høner å legge egg hver dag. En eksponering for alle disse produktene i butikkhyllene kan subtilt ligge til grunn for trangen til animalske produkter. I tillegg vil et kosthold uten animalske produkter innebære at man lukker øynene for disse produktene og bevisst velger grønnsaker og frukt som for enkelte kan være en anstrengelse. Man må også være mer påpasselig med å velge riktige grønnsaker og frukter for å dekke proteinbehovet, noe som medfører veldig mye merarbeid. Men dette er ikke nødvendigvis en forklaring som holder vann. Det er lite sannsynlig at alle tenker over næringsinnhold når de velger matvarer, og man kan like gjerne bli feilernært av feil konsum av kjøttvarer som av vegetariske matvarer. Poenget mitt er at det finnes mange forklaringsmodeller for hvorfor man ikke velger å spise vegansk eller vegetarisk, men i bunn og grunn er det nok sine egne motivasjoner som er den dypeste, eller første initierende, årsak til at man endrer kosthold.

Som nevnt i innledningen kan motivasjoner komme av at man har egne overbevisninger. For eksempel kan man være dyrevernsforkjemper og derfor ikke ønsker å spise det man ønsker å verne om. Man kan velge det ut i fra et antikapitalistisk aspekt hvor ’kjøtt’ symboliserer markedskreftene som ønsker at vi skal konsumere mer kjøttvarer. Man kan velge kosthold ut i fra at alle ens venner, eller det generelle kulturelle miljøet rundt en har nettopp dette kostholdet. Man kan spise vegetarisk fordi ens status ikke tillater annet. Man kan spise vegetarisk fordi religionen ikke tillater annet. Med andre ord finnes det mange forskjellige grunner, og i mange sammenhenger kan det være en kombinasjon av flere av disse som er gjenstand for kostholdsendringer. Men derfor ønsker jeg å belyse en ting. Ernæringsmessig er det mye mer energi å hente i planter som står nederst i en næringskjede. Dette skyldes at det går tapt masse energi i hvert næringsledd som igjen må dekkes inn gjennom et høyere konsum. Så for at man skal kunne utnytte ressursene man har til rådighet til det fulle vil det være mest bærekraftig logisk å innta plantevekster. Nå har dette sine modifikasjoner fordi en del dyr også opptrer som buffere. Det finnes mange plantevekster som vi ikke livnærer oss av, men som egner seg godt til dyrefôr. I disse tilfellene vil det være mest gunstig å spise dyret som er nærmest planten, men her hviler et tabu. Det er ofte slik at dyret som spiser veksten er et insekt, og vi måtte hatt svært mange insekter for å bli mette. For ikke å snakke om den gastronomiske teknologien som vi har tilegnet oss på bakgrunn av økt smaksopplevelse. Insekter tilfredsstiller i særs liten grad vårt sanseapparat. Jeg trenger ikke å vise videre til hele syklusen for å understreke poenget om at det vi anser som spiselige dyr kommer svært langt ut i denne næringskjeden og at det således er svært mye energi som har gått tapt. Derfor er det mest logisk for mennesket å innta spiselige plantevekster direkte. Jeg kunne ha hevdet at det hadde vært rasjonelt av mennesket å spise plantevekster, men det er forskjell på logikk og rasjonalitet, som jeg skal komme tilbake til senere.

Jeg har nå vist til det ernæringsmessige aspektet ved kosthold, som vil være malen for min videre filosofering. Mange velger kosthold i form av religiøse tabuer. I hinduismen skal den øverste kasten, Brahmin (prestekasten), spise vegetarisk fordi kjøtt blir betraktet som urent. For at de skal kunne tre inn og forklare kosmos og den kosmologiske sammenheng må de spise så puristisk som mulig i form av renhet og naturlighet. De skal heller ikke innta alkohol eller tobakk, og det finnes forøvrig mange flere tabuer tilknyttet Brahmin-kasten. I kristendommen blir det hevdet at Gud er tilstede i alt levende, og alt levende inkluderer da også planter og dyr. Noe som er viktig å merke seg er at selv om Gud er til stede i alt levende, så er ikke alt levende Gud. Det vil da si at om du tråkker på en løvetann som har et element av Gud i seg, så ødelegger man ikke Gud, men Guds element i løvetannen. Man kan på sett og vis se for seg Gud som en del av livskraften til levende vesener. Selve ideen Gud er en abstrakt tanke, noe vi ikke kan manifestere og sanse, men selve den mystiske kraften er noe som omslutter oss og er i oss på en og samme tid. Hvis man så går tilbake til eksempelet i forrige avsnitt pekte jeg på energinivået hos planter og hvordan det reduseres videre i næringskjeden. Hvis dette kunne være overførbart til oppfatningen av det guddommelige i levende vesener vil i så fall den mest puristiske formen for Gud ikke befinne seg i mennesket, men i planten. Slik vil det også være mest logisk å spise det mest guddommelige fremfor det som har blitt konvertert til mindre guddommelig på veien ut i næringskjeden. Noen vil kanskje rynke på nesen når man reduserer nivået av guddommelighet i mennesket, men ved en rask analysering av skapelsesberetningen kan dette aspektet kanskje ha noe for seg.

Gud skapte mennesket i sitt bilde og plasserte Adam og Eva i Paradis. Her var de omgitt av både dyr og planter, og fikk beskjed om at så lenge de var i Paradis var de udødelige. Det første man kan ta tak i her er at Adam og Eva ble skapt udødelige og videre i Guds bilde. Altså skapte egentlig ikke Gud mennesket fordi mortalitet er en kvalitet ved hva vi definerer som mennesket i dag. Av dette kan man slutte at Gud skapte halvguder; de var ikke en abstrakt idé slik som Gud er, men et manifestert og udødelig speilbilde av ham. Videre må man legge merke til at både planter og dyr fantes, og man må gå ut i fra at næringskjedene i Paradis var de samme som de nå er på jorden. Adam og Eva fikk holde seg i Paradis så lenge de ikke spiste den forbudte frukten fra epletreet. Herfra er historien kjent; slangen lurte Eva til å spise av treet som ga henne en forståelse av bluferdighet. Hvordan dette eplet kunne gi innsikt i tabubelagte kroppsdeler er for så vidt en annen sak, men mitt poeng er det at det eplet hun spiste ga henne kunnskap, og at denne handlingen ble fremprovosert av Djevelen, symbolisert ved slangen. Når så Adam og Eva ble forvist fra Paradis ble de gjort dødelige. De hadde nå to kvaliteter som vi legger i hva som er mennesket: dødelighet og kunnskap i kraft av tanken. Men dette mennesket ble ikke skapt av Gud. Gud skapte, i følge skapelsesberetningen, halvgudene Adam og Eva, mens Djevelen skapte de to første menneskene; Adam og Eva som var dødelige, men som ved kraft av tanken og kunnskapen kunne manipulere Guds verden. Slik kan man da argumentere videre for at det øverste målet for mennesket må være Guds tilgivelse og hans tillatelse til å vende tilbake til Paradis, men for at mennesket skal kunne komme tilbake til tilstanden som halvguder må de på veien innta hans guddommelighet, og da nettopp gjennom den ernæringen som inneholder mest av Gud: nemlig det vegetariske. Det er derfor ikke bare ernæringsmessig logisk, men for en religiøs overbevisning vil det være en rasjonell tanke, noe jeg vil utdype videre.

Med sekulariseringen i den vestlige verden etablerte vi et forhold til rasjonalitet og irrasjonalitet. Mange lærde som hørte historier om buskemenn i andre ’primitive’ deler av verden avfeide deres ritualer, symboler, handlinger og ugudelige tilbeding av magi som irrasjonelt. Dette gjorde de fjerne kulturene ’usiviliserte’ og ’hedenske’ i deres øyne. I dag har denne sekulariseringen gått enda lenger. Med agnostisime og ateisme har den dualiserte vestlige verden fått representanter som hevder irrasjonalitet rundt guddomsideen fordi den ikke kan bevises. Man tar altså utgangspunkt i sansene som det ultimate instrument for sannhet eller feilaktighet og hevder at deres tanke er den eneste rasjonelle tanken som kan eksistere. Mange hevder at kriger hadde vært unngått om religioner ikke fantes, at religion er undertrykkende og at den er hemmende for den vitenskapelige utvikling. Her er det mye man kan ta tak i som jeg ikke skal ta tak i nå fordi det ville gjøre denne artikkelen hinsides lang. Men hva jeg vil utdype er at ved å avfeie en tanke som irrasjonell gjør man det i forhold til sin egen rasjonelle tanke. Man hevder altså en idémessig overlegenhet, men er dette egentlig mulig?  For et individ vil det alltid hvile motivasjoner bak en handling, og denne motivasjonen er en tanke, og denne tanken handler om en slutning av at man ønsker å oppnå noe. Spillteori handler om at alle er ute etter å maksimere uansett handling. Dette ligger også bak tanker. Derfor vil hver eneste tanke være rasjonell ut i fra sitt eget ståsted. Det som imidlertid kan være irrasjonelt er handlingen. Enhver handling kan bli irrasjonell om hva den oppnår ikke sto til tanken. Men om man imidlertid oppnår det man ønsker er handlingen rasjonell. Med andre ord kan man ikke si noe om hva man sanser er irrasjonelt eller rasjonelt før man har snakket med den handlende for å vite tanken bak. I antropologien benyttes et uttrykk: kulturrelativisme. Dette er et etnografisk ideal for å kunne formidle hva man opplever på en rettferdig måte og yter de man studerer den respekten de har krav på. Min argumentasjon er at oppfatningen av rasjonalitet som tanke og irrasjonalitet utelukkende som aspekt ved handling er den ytterste graden av kulturrelativisme, og som også yter alle individer gjensidig respekt. Dette siste avsnittet ble muligens noe tungt å lese. Poenget med å dra det inn er at enhver handling kan være irrasjonell om den ikke står til den abstrakte tanken bak, og i valg av kosthold kan det være svært mange rasjonelle baktanker og ideer. Ofte har jeg hørt at man ikke bør bli veganer eller vegetarianer fordi man ikke får i seg riktig næringsinnhold. I denne artikkelen har jeg vist til hvordan næringsinnhold og teologi kan ha logiske samsvar og derfor føre til en høyere forståelse av hvorfor noen velger å utelukke animalske produkter fra sitt kosthold. Digresjonene må tas med i betraktning av at tanken bak er god, men selve nedskrivingen kanskje var irrasjonell?

No related posts.