Grammatikk, stillesitting, skygge og en kort tur i favelaen

by Magnus Michaelsen posted February 2, 2013 category Forskningsprosjekt, Fortaleza

Mennesker i Conjunto Palmeiras

Jeg har ikke tid til aa skrive saa mye, men jeg kan oppdatere kort paa hva som har foregaatt de siste dagene.

Foerst var jeg svaert fascinert av transit, og hvordan man foler seg forholdsvis trygg naar man er i bevegelse. Men etter aa ha tilbragt en uke ved Backpackers Ceara, har jeg funnet en interesse for den formen for tenketank som oppstaar naar mange fra ulike nasjoner motes paa et sted. Basen er blitt til en form for familie, men det er bare midlertidig og jeg maa forberede meg paa det.

Maria, som tar seg av alt det praktiske her, har via ulike oversettelser og oversettere faatt vite hva jeg driver med, og har kommet med tips til hvordan jeg skal faa kontakter. En tidligere beboer fra Belgia har faatt seg jobb i en favela, og jeg fikk navn og adresse for aa finne vedkommende. Andre her har ogsaa kommet med tips, men mest advarsler. Det kan virke overbeskyttende, og det er nok det til en viss grad. Men som det har vist seg – shit happens, og da skjer det. Paranoiaen her overskygges bare av folks hjerterom. Og det skal en beundre.

Da jeg satt med portugisisk grammatikk i gaar morges, kom ei jente bort til meg og sa at Maria hadde bedt henne om aa si i fra til meg at hun ogsaa bodde og jobbet i en favela. Hun er fra Belgia og er venn med hun forste jeg nevnte. Hun fortalte at hun senere paa ettermiddagen skulle inn i favelaen med to av sine belgiske venner, og at jeg kunne bli med paa turen. Hvem har sagt at det ikke lonner seg aa sitte paa raeva?

Saa klokken fire, to timer foer solnedgang, tok vi bussen til favelaen. Det tok rundt en times tid, og vi rakk aa ta en gaarunde i omraadet foer vi ble invitert inn til hennes vertsfamilies foreldre. Vi var ogsaa innom hennes arbeidsgiver som sa at vi skulle fole oss velkomne i favelaen. Folk stirret en del, men turister drar vanligvis ikke til disse strokene.

Jeg ble overrasket over levestandarden der, som slaar mange av de omraadene vi saa i India fire aar tilbake. Den materielle standarden er ikke hoy, men den er nok tilstrekkelig. De har flislagte vegger og gulv, elektrisitet, innlagt vann (som kan komme og gaa som det passer seg), TV (flatskjermer enkelte steder), og fargerike hus paa innside og utside. Som alle andre steder i byen, har de gitter foran vinduer og dorer (til og med der hvor de har bygget gjerder med kun en inngang kontrollert av sikkerhetsvakt, og piggtraad paa toppen).

Den sosiale usikkerheten er nok storre her enn i India pga. narkotikamisbruk, spesielt crack-avhengighet, som gjor folk desperate og galere enn de vanligvis ville ha vaert, og det er i stor grad det som gjor Sor-Amerika til et ustabilt omraade tatt kriminaliteten i betraktning. Det er ikke nodvendigvis mangel paa materielle goder som skaper utrygghet, men nodvendigheten for aa tilfredsstille en avhengighet. Folk gjor folk utrygge uavhengig av om forskjellen paa rik og fattig her er voldsom. F.eks. var det ikke langt unna favelaen et omraade med skyskrapere hvor leilighetene kan gaa for 20 millioner Reais. Multipliser det med 2,8, saa har du norsk pris. Til sammenligning kan  et godt hus i favelaen gaa for 10 000 Reais.

Til tross for advarsler for jeg dro dit fra en av beboerne ved Backpackers, saa virket det helt greit aa gaa rundt etter morkets frembrudd ogsaa, men vi holdt oss til en hovedgate hvor det var masse folk og gatebelysning. Dessuten var det svaert kort mellom de to leilighetene som vi besokte. Hun som har bodd der i tre maaneder har ikke hatt noen problemer der, og har nok ogsaa faatt en tillatelse til aa vaere der av nabolaget. Det er jo en fordel at hun snakker portugisisk, jobber i et program for aa sysselsette kvinner, og driver med engelskopplaering av interesserte.

Vi kom tilbake rundt ni paa kvelden, og gikk ned til kultursenteret for en offentlig fest. Like nedenfor er det et torg hvor det er flere barer, men ogsaa gateselgere med portable barer, hvor du kan faa en drink mikset fra en dame med vogn for 5 kroner. Det var en del tiggere der som man blir bedt om ikke aa gi penger fordi de bruker det paa dop. Man kan virkelig se hva crack gjor med folk, paa naert hold, og det er rart hvordan det er saa stort skille mellom folk her. Men samtidig, for aa legge til det jeg skrev i forrige post om at det er vanskelig aa vite hva som er bra og daarlige nabolag: brasilianere er glade i fester, og de kler seg opp uavhengig av hvor de bor. En av brasilianerne som bor her sa at dette har noe med overfladiskhet aa gjore. Landet er visst veldig tradisjonelt, og dommer paa utseende, men ikke nodvendigvis hudfarge. De mente f.eks. at jeg kunne faa problemer med foderale myndigheter i visumforlengelsesprosessen fordi jeg har tatoveringer og piercinger.

Vel, det kommer nok ikke til aa bli et problem. Jeg ble fortalt her nede at Schjengen-omraadet har endret sine reiseregler for en rekke land, bl.a. Brasil, som lar brasilianere oppholde seg 90 dager i Schjengen for de maa ut av omraadet for 90 dager for de kan reise tilbake. Internasjonal politikk er som drittunger som kaster sole paa hverandre, og Brasil har derfor gjengjeldt gesten overfor turister fra Schjengen-omraadet. Jeg kan dermed kun vaere her tre maaneder, saa jeg kommer nok hjem tidligere. Aa vaere lenger kommer med dagboter, men det vil ikke ha noen mer drastiske effekter – dog det fort blir dyrt. Saa naa vurderer jeg aa reise hjem etter tre maaneder, men forsoke aa faa noen sikrere kontakter her. Vaere hjemme og effektivisere portugisisken, noe som er imperativt. Og saa reise tilbake i august for tre maaneder, med mulighet for en ny periode i januar eller februar hvis det er noe jeg trenger mer av for oppgaven. Men den tid den sorg. Merkelig nok kunne ikke den norske ambassaden i Brasil bekrefte om det ovenstaaende var tilfelle. Gudene vet hva slags funksjon en ambassade egentlig skal ha. Jeg er i hvert fall ikke imponert.

Jeg hang bakpaa med feltnotater for to dager, og har i dag sittet 11 timer med skriving og vanndrikking i 33 varmegrader. Det kunne ha vaert verre, men det kunne ha vaert bedre ogsaa. Men dette er vel det vi driver med, saa slik maa det en gang bli.

Arbeidstittelen er i det minste klar og henspiller paa innstillingen her: não vi de nada. Alle ser, men de ser ikke noenting.

6 Responses to Grammatikk, stillesitting, skygge og en kort tur i favelaen

  1. Der ser du! Plutselig slår tilfeldighetene ut. Verden blir mindre, og du er i favelaen. Fantastisk!! Men, etter mørkets frambrudd??? Det var nok et sjakktrekk å leie rom der du er nå. Lykke til videre, reisende Mack! Vi venter spent på neste oppdatering. -17 her nå……

  2. Bra at du har fått sett favelaen! Kontakt med folk er viktig. Da kan alt skje!

  3. Artig! Det kan nok av og til lønne seg å være litt tålmodig, så løser ting seg av seg selv. Men jeg setter pris på at du er sammen med noen som er kjent i disse områdene. Take care!

  4. Hei! Nå går jeg ut fra at det har skjedd mye siden det er så lenge siden du har skrevet. Venter spent på neste tilstandsrapport.

  5. Jeg også……

  6. Kjempespennende lesning!

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *