Langt mellom slagene.

by Magnus Michaelsen posted April 2, 2013 category Forskningsprosjekt, Generelt

magnusutsnitt
Her kommer en forholdsvis kort oppdatering for en forholdsvis lang periode. Egentlig vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive her fordi jeg ikke er helt sikker paa hva som har skjedd, og som er av interesse.

Forst og fremst har jeg forlatt prosjektet mitt for lenge siden. Jo naermere jeg kom kontakter i favelaen, jo lenger unna var jeg. Dette skyldes spraakproblemene. Det tok meg fem uker aa moete en brasilianer her som kan engelsk, og det var forst da jeg ble introdusert til byen. Med usikkerhet rundt visumforlengelse grunnet nylige endringer i Schjengenavtalen, etterlot det meg med 7 uker foer foerste mulige hjemreise. Slik det ser ut naa, maa jeg hjem om tre uker, og jeg har paa langt naer data nok til aa skrive masteroppgaven min. Det har derfor vaert en berg- og dalbane-tur mentalt sett, og jeg har ikke orket aa ta meg tid til aa oppdatere her noe saerlig da skriveboekene mine heller ikke blir fyllt voldsomt per dag.

Mitt store lyspunkt er at jeg fant kjaerligheten her nede, og jo naermere jeg er hjemreise, jo vanskeligere blir dagene. Naa forsoeker vi aa finne en loesning som gjoer at jeg kan studere her i ett aar fra august, noe som ogsaa vil gi meg mer tid med aa bli kjent med feltet. Tematisk befinner jeg meg naa blant ideer om frykt/paranoia, det uventede og diskursteori. Jeg har forsoekt aa tone ned hvor farlig det kan vaere her hvis man ikke kjenner til omraadet, men jo lenger jeg er her med lokalkjente, jo tryggere er det. En fordel er aa kunne spraaket. Blir man konfrontert med feil person og kan noen velvalgte portugisiske gloser, kan man komme seg unna selv naar situasjonen er haarete. Ikke for at jeg har opplevd mange av de, men det har hendt et par ganger. Imidlertid er jeg intetanende, og blir fortalt om ransmuligheten etter at den har funnet sted av de jeg er med, noe som forundrer meg fordi ingenting skjedde. Saa skal man gaa rundt og frykte ting som ikke skjer, eller som ikke har skjedd, men som kan skje, dog i faa tilfeller?

Siden sist har jeg flyttet fra min backpackertilvaerelse i gjestehuset jeg tok inn i. To venner av meg fra São Paulo fant en leilighet i et tryggere omraadet, og jeg fikk meg et eget rom der. Leilighetsbygget har, som omtrent alle bygg i trygge omraader her, sikkerhetsvakter, garasje, svoemmebasseng og treningsrom. Dette kan oppleves som bortimot det stikk motsatte av hva mitt initielle prosjekt var, men etter aa ha besoekt en av favelaene, saa finner man de samme sikkerhetsforanstaltingene der ogsaa. Altsaa er sikkerhet svaert viktig her, hvilket for den som kjenner til Maslow ikke opplever som overraskende i det hele tatt. Hva som kanskje bryter med dette er brasilianernes festtrang. Kveldstid er tiden da man ikke boer bevege seg for mye alene ute, men ut skal man. De kjoerer da gjerne bil til utestedet, og parkerer naert opp til hvor det finnes “parkeringsvakter” eller lignende. Man kan lure paa om dette er en reaksjon paa mye av hva som oppleves som paranoiamentalitet, at man utagerer i lystige lag. Alkohol demper hemningene, og frykt maa vel kanskje sies aa vaere en hemning?

Ellers er jeg forholdsvis immobil og beveger meg i de samme sporene opp igjen og opp igjen og opp igjen. Jeg forsoeker aa knekke spraakkoden, men det gaar utrolig sakte. Portugisisk er vanskelig. Jeg skrev tidligere at noen av verbene er greie. Jeg tok feil. Et av de mest brukte verbene er estar, som betyr aa vaere, men benyttes i sammenhenger hvor man snakker om noe som er forbigaaende i tid. To av tempusformene er som foelger:

Presens

Eu estou
Tu estás
Ele/Ela/Vocé está
Nós estamos
Vós estais
Eles estão

Preteritum perfektum

Eu estive
Tu estiveste
Ele/Ela/Vocé esteve
Nós estivemos
Vós estivestes
Eles estiveram

Men naar de snakker uttales boyningene som foelger: tô, tás, tá, tamo(s), tais, tão, og tive (t-lyden er en tsj-lyd), tiveste, teve, tivemos, tivestes og tiveram. Og dette er kun ett av verbene som har en rettskrivningsform og en dagligtaleform. I det minste gjoeres det noe enklere ved at de stort sett aldri benytter tu- og vós-formene foruten i akademiske skrifter.

Kjaeresten min har bil, og har mulighet til aa vise meg hvordan og hvor stor byen er. Hun er psykologistudent med interesse for psykoanalyse, og er privat engelsklaerer, noe som naa ogsaa er blitt privat portugisisklaerer. Fortaleza er et merkelig sted. Byen er voldsomt stor, og det finnes ingen byplanlegging overhodet. Man kan finne rike og populaere leilighetsbygg helt tett opp til smaa favelaer, noe som oeker behovet for overvaakning og sikkerhet. Politiet er hele tiden tilstedevaerende, dog de jeg kjenner som har vaert involvert i episoder hevder at de i utgangspunktet er mer for syns skyld enn for assistanse. Videokameraer finner man overalt sammen med plakater som sier “Smil, du blir filmet!”. I tillegg er Big Brother fortsatt populaert her, og de fullfoerte nettopp den ellevte sesongen. Smaa episoder kalt “olho de Big Brother”, eller “storebrors oeye”, sendes regelmessig med oppdateringer paa hva som har skjedd i huset siden sist. At et show om overvaakning blir populaert i et land som forguder flamboyant livsstil, overfladiskhet og “trygghet”, er nok ingen tilfeldighet i det hele tatt, og passer vel inn i min teori om diskursive faktorer ogsaa her i Brasils fattigste omraade.

Dette ble lenger enn jeg trodde, men det er paa langt naert alt jeg oensker aa formidle. Visumproblemene og forsoek paa aa finne loesninger paa aa kunne bli igjen her med min kjaere har faatt meg til aa miste all tro paa naavaerende politikk som loesning for en bedre verden. At vi skal finne en loesning er jeg sikker paa, selv om jeg maa hjem om tre uker og bli i kalde Norge i 3 maaneder foer jeg kan returnere igjen. Naa skal jeg forsoeke aa nyte hva som ser ut til aa vaere de siste 21 dagene her i denne omgang. Til neste gang, tchau!

2 Responses to Langt mellom slagene.

  1. Hei,
    synd å høre at prosjektet har strandet. Håper alt løser seg til slutt, hvis det er noe du trenger hjelp til så er det bare å si fra.

    Men det blir uansett hyggelig å ta en pils igjen å høre hva du har opplevd. :)

  2. Heia Magnus! Så herlig med litt kjærlighet! Du må ta et bilde av henne. Det blir spennende å følge med på hvordan denne historien fortsetter. Gleder meg til å treffe deg når du er tilbake i Norge att!

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *