Polytropical

Jeg så meg nødt til å definere noen nøkkelbegreper. Ikke fordi en ordforklaring i en ordbok ikke er tilstrekkelig, men fordi jeg anser enhver definisjon av et ord som relasjonell og kontekstuell. Det vil si at det bak en definisjon kan ligge en filosofi på bakgrunn av for eksempel politisk syn, samfunns- og/eller identitetsforståelse. Derfor starter jeg med disse fire begrepene som vil være mer eller mindre gjennomgående i innleggene og som man må forstå forklaringen av for å forstå hvorfor jeg benytter dem i tekstene. I kommentarfeltet under kan du legge inn forslag til andre ord og uttrykk som dukker opp i teksten som jeg vil vurdere nødvendigheten av å forklare nærmere.

Autonomitet: selvstendig, selvstyrende; fri, ubundet.

• Definisjon/diskusjon: autonomitet må ikke misforstås som et synonym til individualitet som styrer identitetsforståelse i dag. Autonomitet forutsetter at man har ansvar nok til å kunne være selvstendig og fri. Dagens individualitet er derimot ofte en tilfredsstillelse av ego (fra psykologi, les blant annet Freud) og handler mer om eget forbruk og egne private valg basert på økonomisk vinning og egoets tilfredsstillelse. Autonomitet innebærer ansvar i form av selvstendighet til kollektivets beste.

Egalitarianisme: likhets-, som tilstreber likhet, utjevning.

• Definisjon: brukt om stater hvor alle av landets innbyggere har like rettigheter og ikke bedømmes på bakgrunn av for eksempel hierarki i form av blant annet religion, klassebakgrunn, kjønn og/eller alder.

Pragmatisme: filosofisk retning som hevder at en setnings betydning er dens praktiske konsekvenser.

• Bruksområde: slik jeg bruker ordet ‘pragmatisk’ er ofte forbundet med løsningsorientering blant politikere. ‘Pragmatiske løsninger’ er altså løsninger som politisk kan være på tvers av ideologi og partiprogram for best mulig utfall. Et begrep som burde brukes oftere i forhold til mijø- og klimapolitikk.

Revolusjon: rask omveltning, gjennomgripende forandring.

• Oppklaring: begrepet blir ofte ansett som et utopisk og negativt ladet begrep. Blant høyrepolitiske sympatisører blir ‘revolusjon’ brukt nedlatende og settes i sammenheng med klassekamp. Jeg benytter ordet i form av dets ovennevnte definisjon. En revolusjon er en drastisk og nødvendig endring for det kollektives beste. I hvert fall i forhold til hvordan jeg benytter begrepet. Den industrielle revolusjon var ikke nødvendigvis for det kollektives beste sett i en global målestokk og i kamp om ressurser.