Om Conjunto Palmeiras

 

 

Banco Palmas’ filosofi: “Ingen områder er iboende fattige. Fattigdom skjer ved gjentatte tap av eksisterende ressurser, og ethvert område vil kunne være i stand til å skape økonomisk utvikling. Utviklingen er forutsatt autonomitet innenfra for å bli bærekraftig.”


Vis større kart

Favelaen Conjunto Palmeiras (nabolaget av palmetrær) ble til i 1973 da lokale myndigheter bestemte seg for å omstrukturere kystområdene. Myndighetene så et potensiale i turistnæring og fritidsboliger med havutsikt, og tvangsflyttet bosetningene som allerede var der, såkalte favelados som er urbane slumområder hvor beboerne har liten eller ingen landerettigheter, 22 kilometer inn i landet til et sumpområde. Fundação do Serviço Social (sosialmyndighetene) delte og solgte tomter og materialer for husbygging til familiene. Familier som ikke bygde hus innen 30 dager mistet sin eiendom.

Conjunto Palmeiras besto først av 1500 familier som hovedsaklig hadde livnært seg av fiske. Området som de ble lokalisert til var langt fra skoler og jobber i byen, og var uten offentlig transport, vannreserver, kloakkanlegg og elektrisitet. Som om ikke boforholdene var ille nok, innebar flyttingen at de også mistet muligheten til å fortsette sitt virke som fiskere. Med ekstra tilflytting fra Cearás innland, vokste Conjunto Palmeiras raskt til et perifert slumområde med 32 000 innbyggere.

I 1981 gikk flere av innbyggerne sammen og dannet Associação dos Moradores do Conjunto Palmeira (foreningen for innbyggere i Conjunto Palmeiras) med hovedmål om å bedre nabolagsområdet i favelaen. Foreningen oppsto i samme tidsperiode som militærdiktaturet åpnet for organisasjonsarbeid og politiske partier, og jobbet innledningsvis opp mot myndighetene for å få på plass kloakk og elektrisitet. Etterhvert fikk de støtte fra både brasilianske NGOer (non-governmental organizations) og utenlandske utviklingsprosjekter, i tillegg til statlig tillatelse til byggeprosjektene. Offentlig vantilførsel, gatebelysning og innlagt elektrisitet tok syv år med lobbyvirksomhet, og asfalt og kloakk kom ikke på plass før i begynnelsen av 1990-tallet.

Denne sårt tiltrengte utviklingen var ikke utelukkende positiv for nabolagets familier. Tilgang på vann fører for eksempel til skattlegging, og ekstra skatter fører til høyere leiepriser. På slutten av 1990-tallet var det flere familier i Conjunto Palmeiras som begynte å vurdere flytting fra nabolaget fordi det var for dyrt å bo der. Associação dos Moradores do Conjunto Palmeira utførte i 1997 en undersøkelse som avdekket at majoriteten av innbyggerne var arbeidsledige eller holdt usikre arbeidsplasser. Rundt 90% fødde sin familie på mindre en to minstelønner per måned, som i 1997 var på rundt 240 Reais, eller cirka 42 kroner dagen. Lese- og skrivekyndigheten lå på 25% og over 1200 barn i skolealder gikk ikke på skole.

I januar 1998 startet Associação dos Moradores do Conjunto Palmeira Banco Palmas (banken av palmer (kan også bety håndflater)) som en strategi for å redusere arbeidsledighet og oppfordre til økonomisk utvikling. Hovedfilosofien går ut på at markeder er sosiale og basert på sosiale nettverk. Ved hjelp av mikrokredittlån med solidarisk sikkerhet, en egen myntenhet, skolering og statistiske beretninger på konsum og behov, forsøker banken å holde på ressurser innad i lokalmiljøet for å sammen bedre nabolagets økonomiske situasjon. En annen undersøkelse i 1997 avslørte at nabolaget i snitt benyttet 1,2 millioner Reais per måned, men utenfor Conjunto Palmeiras. Hvis verdiene kunne sirkulere i nabolaget, ville de kunne klare å engasjere hverandre samtidig som verdiene forble i sirkulasjon, og således kunne skape og opprettholde arbeidsplasser for nabolagets innbyggere.

Banco Palmas har siden da startet en rekke initiativer, som basisproduksjon av klær, blekemidler og såper. De tilbyr også mikrokredittlån som gis med sikkerhet i solidarisk nettverk hos lånetaker, og med forpliktelse til å la prosjektet komme innbyggerne til gode. Dette initiativet resulterte i myntenheten Palma (palme/håndflate) og senere i kredittkort med en lav og betjenelig kredittgrense. Myntenheten sirkulerer kun blant lokale butikker (som for øvrig også tar nasjonalvalutaen Real), og gir forhandlerne rabatter ved bruk. Dette har tilført innbyggerne i Conjunto Palmeiras nye verdier, og flere er nå i stand til å forsørge sine familier under bedre kår enn tidligere.

Mer informasjon om Banco Palmas og bankens løsninger kan leses i prosjektbeskrivelsen, som for øyeblikket er på engelsk.

Kilder:

Ashoka. n.d. Sist lest 11.09.12. http://www.ashoka.org/fellow/joaquim-de-melo-neto-segundo

Hirota, “Miguel” Yasuyuki. n.d. Sist lest 01.11.12 “Chiemgauer, Germany and Banco Palmas, Brazil. Social money for sound community development.”. http://aloe.socioeco.org/article848_en.html

Laville, Jean-Louis. 2010[2006]. “Solidarity Economy (Économie solidaire)” i Hart, Keith, Jean-Louis Laville & Antonion David Cattani (Eds.) The Human Economy – A Citizen’s Guide.

Peerally, Jahan Ara, Marlei Pozzebon & Fabio Prado Saldanha. 2012. “The Remarkable Expansion of Community Banks in Brazil: Discovering Palmas’ Methodology.”. http://casepalmas.files.wordpress.com/2012/10/case-palmas-pdf.pdf

Schwartz, Beverly & Bill Drayton. 2012. Rippling: How Social Entrepreneurs Spread Innovation Throughout the World.

Steponaitis, Lillian. 2010. “Mobility and Permanence of Local Ethics: The Case of Young Adults Involved in the Banco Palmas Economic Solidarity Movement.”. http://digitalcollections.sit.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1940&context=isp_collection

Wikipedia